Handlingsvalg

Handlingsvalg er prosessen der en aktør velger en kurs av handlinger blant tilgjengelige alternativer, ofte med sikte på å oppnå et mål, svare på en situasjon eller oppfylle et ansvar. Valget kan være moralsk, praktisk eller strategisk og påvirkes av faktorer som informasjon, tid, ressurser, kroppslige og miljømessige forhold, samt personlige verdier og preferanser.

I studier av handlingsvalg skilles ofte mellom mål og midler, vurdering av sannsynligheter og konsekvenser, og implementering av valgte handlinger. Teoretiske tilnærminger inkluderer rasjonalitetsteorier som antar at aktøren maksimerer nytte eller forventet verdi; begrenset rasjonalitet som erkjenner begrensninger i informasjonsressurser og beregningskapasitet; og atferdsøkonomi som tar høyde for fristelser og skjeve vurderinger.

I etiske sammenhenger analyseres handlingsvalg ut fra hvilke prinsipper som ligger til grunn for valgene, som konsekvensetikk (nytte/utfall), plikt-etikk (plikter og rettigheter), eller dydsetikk (karakter og intensjoner). Kjøpte eller påtvungne normer kan også forme beslutningen i samfunnsmiljøer.

Innen kunstig intelligens og kognitiv vitenskap beskrives ofte handlingsvalg som agentens beslutning om hvilken handling som skal gjennomføres i en gitt situasjon, ofte basert på policy eller verdi-funksjoner og mekanismer for utforskning og læring.

Handlingsvalg har bred anvendelse i psykologi, filosofi, jus, økonomi og teknologi, og studeres for å forstå hvordan mennesker og maskiner tar beslutninger under usikkerhet og press.