Handelstøtte

Handelstøtte, eller handelspolitisk støtte, er offentlige tiltak som påvirker handel ved å gi finansielle fordeler, incentiver eller andre gunstige vilkår til innenlandske produsenter, eksportører eller forbrukere. Formålet er ofte å styrke konkurranseevnen, beskytte arbeidsplasser, støtte strategiske næringer eller stabilisere priser og inntekter i økonomien.

Vanlige former for handelstøtte inkluderer direkte subsidier til produksjon eller eksport, skattefordeler, subsidier til forskning og utvikling, samt subsidierte lån eller eksportkredittgarantier. Andre virkemidler er preferanser i offentlige anskaffelser, prisstøtte og målrettede støtteordninger til spesifikke sektorer. Ikke-finansielle virkemidler omfatter rammevilkår som tollvern, kvoter og subsidier knyttet til investeringer i infrastruktur og forskning.

Handelstøtte reguleres av internasjonale regler og handelsavtaler. Innenfor Verdenshandelsorganisasjonen er visse subsidier regulert gjennom subsidier og mottiltaks-avtalen, og enkelte former for eksportsubsidier er begrenset eller forbudt. I EU og EØS må statlige bidrag ofte varsles og underkastes kontroll, for å sikre at de ikke urettmessig skaper konkurransevridning. Innenlandske myndigheter må veie virkningene på budsjett, konkurrenter i andre land og mulige rettslige utfordringer.

Kritiske vurderinger peker på at handelstøtte kan forlenge uproduktive industrier, virke som handelsinstrument i strid med prinsipper om rettferdig konkurranse og bidra til betydelige offentlige kostnader. Effektiv handelstøtte krever klare mål, transparent utforming og regelmessig evaluering for å unngå skjevfordeling og misbruk.