Gassformige

Gassformige er betegnelsen for tilstanden av materie der stoffer eksisterer som gasser. I gassform har stoffer vanligvis ikke fast form eller fast volum og vil fylle og tilpasse seg enhver beholder. Gasser har lav tetthet sammenlignet med væsker og faste stoffer og kan lett komprimeres og utvides ved endringer i trykk og temperatur.

Ifølge den kinetiske teorien består gasser av partikler i konstant bevegelse med høy kinetisk energi og svake intermolekylære krefter. Dette gir egenskaper som rask diffusjon, effusjon og elastiske kollisjoner mellom partikler og vegger. Gasser blandes seg lett og oppfører seg som en enkel væske som kan strømme og fylle tilgjengelig rom.

Under vanlige forhold følger mange gasser den ideelle gassloven PV=nRT, som knytter trykk, volum og temperatur til mengden av stoffet. Gasser kondenserer til væsker ved økt trykk og redusert temperatur; ved enda høyere trykk eller lav temperatur blir de ofte væske, og ved spesifikke forhold kan de bli faste stoffer. Ved svært høye trykk og temperaturer kan enkelte gasser nå en superkritisk tilstand, der de ikke lenger har klart separerte væske- eller gassegenskaper.

Eksempler på gassformige stoffer inkluderer nitrogen (N2), oksygen (O2), argon (Ar), karbondioksid (CO2), helium (He) og metan (CH4). Gassformige stoffer spiller en sentral rolle i naturen og industrien, fra luftkvalitet og respirasjon til prosessindustri og energiproduksjon. Studier av gassers oppførsel er viktig i kjemi, meteorologi og ingeniørfag.