Fundamenteringsmetode

Fundamenteringsmetode er betegnelsen for de teknikkene som brukes for å overføre en bygning eller konstruksjonens laster ned i grunnen og sikre stabilitet og tjenlig kapasitet. Valget av metode avhenger av geotekniske forhold, lastprofil, grunnvannsnivå og eventuelle hindringer på byggeplassen. Metodene deles vanligvis inn i grunne fundamenter, dype fundamenter og jordforbedringstiltak.

Grunne fundamenter omfatter spredte fundamenter som platefundamenter og stripefundamenter, samt fundamenter som fordeler laster over et relativt lite jordlag. De brukes når overflategjorden har tilstrekkelig bæreevne og kontrollert setning.

Dype fundamenter omfatter pilefundamenter (drevne eller boret), borede staver og caissoner. De velges når overflatejorden ikke gir tilfredsstillende bæreevne eller når kontrollert setning er viktig. Av og til brukes kombinasjoner som pile- og platekombinasjoner for lastfordeling.

Jordforbedringstiltak forbedrer grunnen eller dens oppførsel uten vesentlig jordutskiftning. Eksempler er vibro-komprimering, jet-grouting, jordstabilisering og dynamisk kompaktering. Valg av metode avhenger av ønsket bæreevne, setningsmål, vannnivå og miljøhensyn.

Planleggingen består av geoteknisk utredning, vurdering av bæreevne og forventet setning, samt relevante krav til fryseforhold og miljø. Under bygging installeres fundamenter ved bormaskiner eller pilefører, og etter installasjonen gjennomføres tester som lastprøver, pileintegritetstester og overvåking av setninger.

Fundamenteringsmetoder anvendes i bygg av boliger, næringsbygg, broer og offshore-strukturer, og utviklingen drives av krav til sikkerhet, kostnadseffektivitet og bærekraft.