Fremdriftssystem

Fremdriftssystem, eller propulsionssystem, er et sett av komponenter som omdanner energi til drivkraft for å bevege et kjøretøy eller en enhet. Systemet omfatter energikilde, omdanningsenhet, framdriftsenhet og transmission samt styring. Det kan være utformet for skip, fly, tog, biler, industriroboter og romfartøyer.

Energikilden gir den nødvendige energien og kan være fossile drivstoff, elektricitet, hydrogen eller andre brensler. Omdanningsenheten konverterer energien til mekanisk kraft, og kan være en intern forbrenningsmotor, gasturbin, damp turbine, elektrisk motor eller rakettmotor. Framddriftsenheten produserer selve thrust eller skyv, for eksempel en propell, jetuttak, innbygd fan eller rakettutløp. Transmission og girverk kobler motor til framdriftsenheten og reguleres ofte av kontrollsystemer som også håndterer termisk styring og beskyttelse.

Vanlige typer fremdrift inkluderer termisk fremdrift (dieselmotorer, gasturbiner), elektrisk fremdrift (motor drevet av batterier eller generatorer) og hybride løsninger som kombinerer energilagring med en primær energikilde. I maritim og ubåtteknikk brukes diesel-elektrisk eller elektrisk fremdrift; i luftfart omfatter pistonmotorer, turbojets, turbofans og elektrisk fremdrift; i romfart anvendes kjemiske raketter eller elektrisk fremdrift.

Ytelse måles i faktorer som thrust, effekt, virkningsgrad, spesifikk drivstofforbruk, rekkevidde, utslipp, vekt og vedlikeholdskrav. Systemdesign tar høyde for sikkerhet, pålitelighet, samsvar med regler og livsløpskostnader, samt integrasjon med kjøretøyets øvrige systemer og aerodynamikk eller hydrodynamikk. Fremdriftssystemer utvikles for større effektivitet, lavere utslipp og bedre energihåndtering.