Fraksjoneringer

Fraksjoneringer, eller fraksjonering, er prosesser der en blanding deles opp i separate deler kalt fraksjoner. Dette gjøres på bakgrunn av forskjeller i fysiske egenskaper som kokepunkt, polaritet, molekylvekt eller størrelse, og er vanlig i vitenskapelige og industrielle sammenhenger i Norge.

Hovedmetoder inkluderer distillasjon, spesielt fraksjonert destillasjon, og separasjon basert på ulike egenskaper. I petroleumsindustrien brukes fraksjonert destillasjon for å dele råolje i fraksjoner som bensin, gassolje og diesel. Kolonneinnretninger med mange teoretiske plater gjør at separasjonen kan skje mer effektivt.

Andre metoder brukes for å oppnå fraksjonering i laboratorier og i industrien. Kromatografi separerer komponenter mellom en stasjonær fase og en mobil fase, mens ekstraksjon bruker ulike løsemidler for å trekke ut bestemte komponenter. Krystallisering og sentrifugering utnytter henholdsvis løselighet og tetthetsforskjeller for å isolere fraksjoner.

I isotop- og geokjemiske sammenhenger beskriver fraksjonering hvordan ulike isotoper eller mineraler fordeles ulikt som følge av fysiske eller kjemiske prosesser. Fraksjonering er også viktig i miljøanalyse, mat- og legemiddelindustrien, og i avfallsbehandling for å separere farlige stoffer eller verdifulle komponenter.

Effektiviteten av fraksjonering avhenger av temperatur og trykk, valgt metode og blandingens sammensetning, samt riktig utstyr og sikkerhetshensyn.