Fraksjonering

Fraksjonering er prosessen der et stoff eller en blanding deles opp i mindre fraksjoner som har mer homogene egenskaper eller er mer brukbare enn utgangspunktet. Hovedideen er å utnytte forskjeller i fysiske eller kjemiske egenskaper som kokepunkt, løselighet, tetthet, størrelse eller ladning for å oppnå separasjon. Begrepet brukes bredt i vitenskap og industri, samt i laboratoriearbeid.

Fraksjonering skjer ofte med ulike metoder, noen ganger i kombinasjon. Fraksjonert destillering bruker variasjon i kokepunkt til å separere komponenter gjennom gjentatte fordampninger og kondensasjoner, slik som ved raffinering av råolje til fraksjoner som nafta, bensin og diesel. Sentrifugasjon skiller etter tetthet og brukes for å isolere celler, organeller og partikler. Kromatografi (kolonne-, gass- eller væskekromatografi) fraksonerer ved å utnytte forskjellige affiniteter til en fase eller sorbent. Membranfiltrasjon og løselighetsbaserte ekstraksjoner skiller etter størrelse eller kjemisk egenskap. Krystallisering, inkludert fraksjonell krystallisering, utnytter temperaturavhengig løselighet for å oppnå renere fraksjoner.

Bruksområder inkluderer petroleum- og kjemisk industri, biovitenskapelig forskning og produksjon (for eksempel protein- og organellfraksjonering), medisin og blodplasmaproduksjon, samt mat- og drikkevareproduksjon og miljøanalyser.

Kvalitet, effektivitet og kostnader i fraksjonering påvirkes av temperaturkontroll, trykk, kjemisk kompatibilitet og energiforbruk. Prosessen gir ofte høyere renhet og målrettede produkter, men kan være energikrevende og krevende å operere sikkert, noe som krever nøye planlegging og kontroll.