Fostervandet

Fostervandet, eller amniotisk væske, er væsken som omgir fosteret inne i fosterhinnen (amnion) og ligger i livmoren under hele svangerskapet. Væsken danner en beskyttende væskefelle og gir et rom som lar fosteret bevege seg, utvikle seg og opprettholde stabil temperatur.

Produksjon og regulering av fostervann skjer gjennom en kombinasjon av kilder og prosesser. Tidlig i svangerskapet kommer væsken i hovedsak gjennom filtrering fra maternalt plasma over fosterhinnen. Etter hvert blir fetal urin en viktig kilde, og fosteret svelger fluidet som også sirkulerer mellom lungene og fordøyelsessystemet. Væskens volum reguleres av en balanse mellom produksjon og resorpsjon, og det kan variere med svangerskapslengde og tilstand hos mor og foster.

Sammensetning og funksjon. Fostervannet består av vann blandet med elektrolytter, proteiner, glukose og hormoner, samt spedbarnsflaceller og cellefraksjoner. Det fungerer som støtdemper og temperaturregulator, tillater frie bevegelser som fremmer muskel- og skjelettutvikling, og bidrar til lungens utvikling ved å gi rom for væskebygging. Væsken har også en antibakteriell rolle og fungerer som en beskyttende barriere mot infeksjon.

Måling og klinisk betydning. Amniotisk væske måles ofte med ultralyd ved hjelp av amnionvolum eller spesifikke måleenheter som AFI (amniotisk væskeindeks) eller dypdepunkter. Normalområdet varierer, men oligohydramnion defineres som lavt væskevolum (vanligvis AFI under om lag 5 cm) og polyhydramnion som høyt volum (ofte AFI over om lag 24 cm). Forstyrrelser kan være tegn på fostervekstforstyrrelser, nedsatt renal funksjon eller placentainsuffisiens, og de kan påvirke risiko for komplikasjoner under fødselen.

Diagnostikk og behandling. Diagnostikk skjer primært via ultralyd og, ved behov, amniocentesis for væskeanalyse. Behandlingen fokuserer på å adressere underliggende årsaker og overvåke svangerskapet nøye; i alvorlige tilfeller kan beslutninger om tidlig levering eller spesifikke tiltak være aktuelt for å beskytte fosterets helse.