Feilbedømming

Feilbedømming er en feilaktig vurdering eller konklusjon om en person, en hendelse eller en mengde data. Begrepet brukes generelt i psykologi, beslutningsteori og rettsvitenskap for å beskrive hvordan vurderinger kan være skjeve eller misvisende, ofte som et resultat av begrenset informasjon, feilaktige antakelser eller kognitive skjevheter.

Årsaker til feilbedømming inkluderer kognitive skjevheter som bekreftelsesbias (søke etter informasjon som bekrefter egne forutinntatte oppfatninger), forankring (sterk innflytelse fra det første inntrykket eller tallet man møter), overkonfidens og tilgjengelighetsheuristikk (at lett tilgjengelige eksempler får større vekt). Verdier, stereotyper og kulturelle rammer kan også påvirke vurderinger, i tillegg til misforstått statistikk, feiltolkning av årsak-virkning-forhold og tidspress.

Feilbedømming kan gjelde ulike områder, som personlig bedømming av mennesker, risikovurderinger, tolkning av data eller rettslige avgjørelser. Konsekvensene kan være urettferdige anklager, dårlige beslutninger, tap av tillit eller unødvendige kostnader. For å redusere feilbedømming fremmes kritisk tenkning, systematisk innhenting og vurdering av motstridende evidens, tydelig hypotesedannelse, og peer review eller andre former for faglig kvalitetssikring.

Se også begreper som kognitiv bias, logiske feilslutninger og statistisk feiltolkning.