tilgjengelighetsheuristikk

Tilgjengelighetsheuristikk er en kognitiv skjevhet der mennesker bedømmer hvor sannsynlig eller utbredt et fenomen er basert på hvor lett det er å hente fram eksempler fra minnet. Fenomenet ble beskrevet av Daniel Kahneman og Amos Tversky som en del av teorien om heuristikker og bias på 1970-tallet. Sentralt i tilgjengelighetsheuristikken er at enkel tilgang til minner – for eksempel fordi noe er nylig, framhevet eller sterkt presentert i medier – øker opplevelsen av sannsynlighet eller hyppighet, uavhengig av objektive data.

Praktiske konsekvenser inkluderer at risikooppfatninger ofte speiler hva som er lett å huske fremfor hva som faktisk er sannsynlig. Eksempler er overdrivelsen av risikoen for flyulykker etter mye nyhetsdekning, eller frykten for vold i hjemmet etter dramatiske historier i media. Dette kan påvirke beslutninger i helsevesen, forsikring, jus og offentlig kommunikasjon, og dermed formidle skjeve oppfatninger av realrisikoer.

Begrensninger og kritikk: tilgjengelighet kan være påvirket av faktorer som oppmerksomhet, personlig erfaring, eller mediedekning, og reflekterer ikke nødvendigvis reell forekomst. Fenomenet beskrives også som et bredt sett av prosesser, hvor hukommelses- og kognitivbelastning spiller en rolle. Tiltak som å presentere basale frekvensdata eller å oppmuntre til systematisk vurdering kan redusere effekten i noen situasjoner.