Familierettighetsloven

Familierettighetsloven er et begrep som i norsk sammenheng ofte brukes om regelverk og lover som regulerer rettsforhold innen familien. Det er ikke nødvendigvis én enkelt lov med dette navnet, men heller en samlebetegnelse for flere rettsområder som omfatter ekteskap, samboerskap, foreldreansvar, barnefordeling, underholdsbidrag, formuesforhold og arv.

Omfang og innhold

Familierettslig regulering fastsetter rettigheter og plikter mellom ektefeller, foreldre og barn, samt ved oppløsning av samliv. Sentrale temaer er barnets beste som veiledende prinsipp, foreldreansvar, bosted og samværsordninger, økonomisk forsørgelse og deling av formue ved skilsmisse.

Rettssystem og forvaltning

Tvister etter familierettslig lovgivning behandles i sivile domstoler og kan ofte løses gjennom mekling eller forliksforhandlinger. Offentlige instanser bidrar gjennom rådgivning, økonomisk støtteordninger og barnefaglig oppfølging.

Relaterte lover og internasjonale forpliktelser

Familierett i Norge reguleres av flere enkeltlover, som ekteskapsloven, barneloven og arveloven, samt relevante forskrifter. Internasjonalt kan konvensjoner (for eksempel Haag-konvensjoner om barnevern og barnebortføring) og avtaler påvirke saksgangen ved grenseoverskridende tilfeller.

Utvikling

Familieretten utvikles jevnlig gjennom lovreformer, høyesterettspraksis og politiske endringer som søker å ivareta barns rettigheter, likestilling og rettssikkerhet for alle parter.