samboerskap

Samboerskap er en stabil boforhold mellom to voksne som lever sammen i et kjærlig og familiært forhold uten at de er gift eller registrert som parter. Samboere deler ofte bolig, husholdning og økonomi, og forholdet kan inkludere felles barn. Det er ingen universell eller automatisk formell status som tilsvarer ekteskap, og rettigheter og plikter kan variere mellom land og jurisdiksjoner.

Rettigheter og forpliktelser i samboerskap varierer betydelig. I mange land har samboere ikke automatiske arverettigheter, barnebidrag, eller andre spousal-benefits som ektepar har. Dette betyr at rettighetene knyttet til eiendom, formue og økonomi ofte må reguleres eksplisitt. Mange par inngår derfor en samboeravtale eller tilsvarende dokument for å avklare eierskap til fast eiendom, gjeld, og hvordan midler skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. Barn som er født inn i et samboerforhold har som regel rettigheter og foreldreskap som følger av barnelovgivningen i det aktuelle landet.

I Norge reguleres samboerskap av lovgivning som tar for seg forhold rundt eiendom, økonomi og barneomsorg ved samlivsbrudd. Det er vanlig å opprette en samboeravtale for å sikre at man har klare regler for eierskap og deling av eiendeler kjøpt i fellesskap, gjeld og andre økonomiske forhold. Samboerskap er dermed distinkt fra ekteskap eller registrert partnerskap, og gir ofte større fleksibilitet, samtidig som det krever bevisste valg om rettigheter og beskyttelse.