Emosjonsfokuserte

Emosjonsfokuserte terapier, ofte kjent som EFT, er en gruppe psykologiske tilnærminger som vektlegger klientens emosjonelle erfaring som sentral for endring. Terapiformene retter seg mot å gjøre klienter mer bevisste på, akseptere og regulere følelsene sine, slik at negative eller uhensiktsmessige følelsesmessige mønstre kan omtolkes og erstattes av mer adaptive reaksjoner. EFT brukes både i individuelt arbeid og i parterapi.

Historisk og teoretisk grunnlag: EFT ble utviklet på 1980-tallet av Leslie S. Greenberg og kolleger og henter inspirasjon fra humanistisk psykoterapi, eksperimentell/experiential tilnærming og moderne affektiv forskning. Den parorienterte varianten, Emotion-Focused Couples Therapy (EFCT), ble senere utviklet av Sue Johnson og bygger i stor grad på tilknytningsteori. EFT vektlegger at emosjoner fungerer som viktig informasjonskilde om behov og relasjonelle behov, og at terapeutisk arbeid bør fremme emosjonell regulering og trygg tilknytning.

Prinsipper og praksis: I individ-EFT fokuserer terapeuten på å identifisere primære og sekundære konfliktemosjoner, og å lede klienten gjennom en struktureret utforskning av følelsene med empati og eksperimentell øvelse. I EFCT følger often en tretrinns prosess: de-eskalering av den negative samspillssyklusen, endring av interaksjonsmønstre og konsolidering av nye tilknytningsbaserte responser. Vanlige teknikker inkluderer følelsesfokusert utforskning, imaginal arbeid og fremkalling av smertefulle erfaringer i en trygg ramme.

Anvendelse og evidens: EFT brukes ved depresjon, angst, traumatiske reaksjoner og relasjonsproblemer. Systematiske vurderinger viser ofte moderate til sterke effekter, spesielt i parterapi, men utfallet avhenger av terapeutens kompetanse og tilpasning til individualitet og kultur.