EKGovervåkning

EKG-overvåkning er en metode for å overvåke hjertets elektriske aktivitet over tid ved hjelp av elektrokardiografi. Målet er å oppdage unormal rytme, ledningsforstyrrelser og tegn på iskemi, samt å vurdere effekt av behandling. Overvåkningen kan foregå i sykehus eller i pasientens hjem ved bruk av bærbare enheter.

Typer og metoder inkluderer kontinuerlig sykehusmonitorering (telemetri) med flere avledninger, der data vises sanntid på en sentral monitor. Ambulant overvåkning omfatter Holter-monitorering (vanligvis 24–48 timer) og patch-basert langtidsmonitorering (1–14 dager), samt hendelsesregistre som aktiveres av pasienten eller automatiske kriterier.

Indikasjoner inkluderer synkope eller besvimelse, palpitasjoner, brystsmerter med mistanke om iskemi, og kjent arytmi som atrieflimmer eller ventrikulære arytmier. Overvåkning benyttes også etter hjerteinfarkt, ved hjertekirurgi, og for å evaluere effekten av legemidler som påvirker rytmen.

Data tolkes av helsepersonell, og automatiske alarmer kan bidra til å identifisere avvik. Hovedverdien ligger i kontinuiteten og i å korrelere funn med symptomer og kliniske tegn. Ledningsartefakter og bevegelse kan komme i veien for riktig tolkning og krever ofte manuell gjennomgang.

Praktiske forhold inkluderer riktig plassering av elektroder, god hudkontakt og riktig håndtering av batterilevetid og dataregistre. Sikkerhet og personvern er viktig ved lagring og tilgang til pasientdata i både kliniske og hjemmebaserte settinger.