langtidsmonitorering

Langtidsmonitorering er praksis med kontinuerlig eller periodisk overvåking av en persons fysiologiske data over lengre tid, ofte utenfor tradisjonelle klinikkbesøk. Hensikten er å følge utviklingen av en kronisk tilstand, vurdere effekt av behandling, oppdage tidlige tegn på forverring og støtte pasientens egenomsorg. Metodene omfatter innsamling av data gjennom wearables, patch-enheter, implantable sensorer og hjemmebaserte måleinstrumenter, ofte koblet til mobilapper og skybaserte plattformer for dataoverføring og fjernmonitorering.

Komponenter inkluderer vitale parametere som puls, blodtrykk, glukose, oksygenmetning, søvn og aktivitet, samt mer spesifikke biomarkører avhengig av tilstand. Dataene kan samles inn kontinuerlig eller i intervaller og presenteres for helsepersonell i elektroniske journalsystemer eller spesialiserte dashboards.

Bruksområder omfatter kardiologi, endokrinologi, søvnmedisin og geriatrikk, med pasientgrupper som har hjertesvikt, diabetes eller hypertensjon, samt postoperativ oppfølging og hjemmebasert rehabilitering. Langtidsmonitorering støtter tidlig intervensjon, personlig tilpasset behandling og fjernkonsultasjoner.

Fordeler inkluderer forbedret sykdomskontroll, tidlig varsling av komplikasjoner og potensielt redusert behov for sykehusinnleggelser. Pasienter kan få økt innsikt i egen helse og større deltakelse i behandlingen. Utfordringer inkluderer datamengde og kvalitet, behov for interoperabilitet, personvern, kostnader og risiko for alarm- og dataoverbelastning hos klinikere.

Regulatoriske og etiske forhold krever samtykke og beskyttelse av personopplysninger, samt at enheter anses som medisinsk utstyr. Arbeidet med standarder og interoperabilitet er viktig for effektiv implementering, og evidensen for effekt varierer mellom tilstander og studier. Framtiden peker mot AI-assistert analyse og bredere tilgang.