Dråpeirrigasjon

Dråpeirrigasjon er en vanningsmetode som leverer små mengder vann direkte til plante røttene gjennom emittere som er plassert i nærheten av hver plante. Vannet strømmer gjennom et nett av rør og slanger og slippes ut i dråper eller en kontrollert strøm ved roten. Metoden minimerer fordampning og overflateavrenning og reduserer ugress, noe som gjør den vanlig i jordbruk, drivhus og hagebruk.

Et dråpeirrigasjonsanlegg består vanligvis av en vannkilde, filtrering, en trykkregulator, hovedledninger, underledninger og emittere. Emitterne kan være faststrøms eller trykkkompenserende. Systemet kan være manuelt eller automatisert med tidsur, og i mange tilfeller brukes fertigation, det vil si tilføring av næringsstoffer gjennom vannforsyningen.

Fordeler med dråpeirrigasjon inkluderer effektiv vannbruk, lavere fordampning og avrenning, bedre kontroll over vanningsmønsteret og reduksjon av ugress. Det er spesielt egnet for skrånende terreng og arealer med varierende vannbehov, samt for planter med dyp rotutvikling. Bruksområder omfatter kommersielt landbruk, frukt- og grønnsaksdyrking, drivhus, landskapsplanter og store hageanlegg.

Utfordringer og vedlikehold inkluderer risiko for at emittere tettes av mineraler, biofilm eller alger, noe som krever filtrering, regelmessig skylling og inspeksjon av rør og forbindelser. Vannkvalitet, riktig systemdesign for jordtype og plantebehov, samt kontroll av gjødsling er viktig. Historisk ble dråpeirrigasjon utviklet i andre halvdel av 1900-tallet og har siden blitt et utbredt verktøy for presis vanningsstyring i mange klimaer.