Dosejusteringer

Dosejusteringer er prosessen med å endre dosen av et legemiddel for å oppnå ønsket terapeutisk effekt samtidig som risikoen for bivirkninger reduseres. Justeringer kan være nødvendige fordi pasienter ikke responderer likt på standarddosering, og fordi legemidlets håndtering i kroppen varierer mellom enkeltpersoner.

Nøkkelfaktorer som påvirker behovet for dosejustering inkluderer nyre- og leverfunksjon, kroppsvekt og kroppssammensetning, alder (spesielt barn og eldre), graviditet og amming, samt genetiske forskjeller i legemiddelmetabolisme. Legemiddelinteraksjoner og tilstander som påvirker organfunksjon, ernæringsstatus eller væskebalanse kan også endre dosebehovet. I praksis vurderes ofte toleranse og effekt ved regelmessig oppfølging og laboratorieprøver.

Tilnærminger til dosejustering omfatter doseopptrapping/titrering, der man øker eller reduserer dosen gradvis til ønsket effekt eller toleranse oppnås. I noen tilfeller brukes en initial belastningsdose eller dosebånd som angir et område for justering. Therapeutic drug monitoring (TDM) og farmakogenetiske tester kan støtte beslutningen ved å gi informasjon om individuelle konsentrasjoner og metabolisme. Kliniske vurderinger og pasientrapportert effekt er like viktige som laboratorieprøver.

Overvåking og sikkerhet innebærer regelmessig evaluering av effekt og bivirkninger, justering ved endring i lever- eller nyrefunksjon, og oppfølging av relevante laboratorieparametere. Spesielle populasjoner som eldre, barn og gravide krever ofte mer hyppige justeringer og nøyaktig doseberegning. Eksempler på områder der dosejusteringer er vanlige inkluderer antikoagulasjonsmedisiner, legemidler med innsneket terapeutisk vindu og medisiner som elimineres primært via nyrene.