Divertikulær

Divertikulær er et adjektiv som brukes om divertikler, små utposninger som kan dannes i fordøyelseskanalens vegg. I tykktarmen er divertiklene vanligst, særlig i sigmoideavsnittet. Tilstanden der divertikler finnes kalles divertikulose og gir ofte ingen symptomer. Divertikulære utposninger er oftest false divertikler, hvor mucosa og submucosa protruderer gjennom muskulatur.

Årsaker og risikofaktorer inkluderer høy alder, lavt fiberinnhold i kosten, overvekt, fysisk inaktivitet og røyking. Familiehistorie, visse medisiner som NSAIDs og langvarig bruk av kortikosteroider kan også være tilknyttet. Divertikulose kan forverres ved at tarminnholdet passerer gjennom små åpninger i tarmveggen og gir betennelse eller irritasjon.

Klinisk bilde varierer. Divertikulose gir ofte ingen symptomer. Divertikulitt oppstår når divertiklene blir betente og gir smerter i nedre venstre del av magen, feber og økte infeksjonsparametere i blodprøver. Blødning fra divertikler kan også forekomme og være betydelig. Komplikasjoner som abscess, perforasjon, fistel eller tarmobstruksjon kan kreve mer omfattende behandling.

Diagnose stilles vanligvis med bildediagnostikk. Ved mistanke om divertikulitt er en CT-undersøkelse sentral. Kolonundersøkelse anbefales vanligvis ikke under en akutt divertikulitt, men utføres senere for å utelukke andre årsaker og for å kartlegge kolorektal cancer.

Behandling av divertikulose og divertikulitt varierer. Unngå kompliserte tilfeller: milde tilfeller av divertikulitt kan behandles poliklinisk med diett og, avhengig av vurdering, kortvarig antibiotikabehandling. Komplisert divertikulitt krever ofte inneliggende behandling, IV antibiotika og mulig kirurgi. Forebygging består av høyfibreriktig kost, regelmessig mosjon, vekttap og unngåelse av enkelte NSAIDs. Prognosen er generelt god, men tilbakefall er mulig og alvorlige komplikasjoner krever medisinsk oppfølging. Divertikulær tilstand øker med alderen og er særlig vanlig i vestlige land.