tarmveggen

Tarmveggen er veggen i mage-tarmkanalen som avgrenser lumen fra kroppens indre miljø. Den er bygd for å tillate absorpsjon av næringsstoffer samtidig som den beskytter mot potensielle skadelige stoffer. Hovedlagene i tarmveggen er mucosa (slimhinnen), submucosa, muscularis externa og serosa eller adventitia.

Slimhinnen består av epitel, lamina propria og muscularis mucosae. I tynntarmen finner man overflatelaget med villi og mikrovilli som øker absorpsjonsområdet. Epitelet inkluderer enterocytter og gobletceller som produserer mucus. Slimhinnen inneholder også immunceller og lymfoid vev som en del av GALT (gut-associated lymphoid tissue), blant annet Peyerske plakk, som bidrar til immun overvåkning og toleranse.

Submucosa er en tykk, bindevevshylle som inneholder blod- og lymfekar, nerver og Meissners plexus. Muscularis externa består av et indre sirkulært og et ytre langsgående muskulaturlag, koordinert av myenteriske plexus (Auerbachs plexus) for å styre peristaltikk og tarmmotilitet. Serosa utgjør den glatte peritoneale bindevevshinnen i intraperitoneale segmenter; andre deler har adventitia.

Funksjonene til tarmveggen inkluderer barrierefunksjon og kontrollert permeabilitet, næringsopptak, sekresjon av mucus og fordøyelsesenzymer, og immun overvåkning mot mikroorganismer. Blodtilførsel kommer fra mesenteriske arterier med drenering til portalvenen; lymfe systems inkludert lactealer transporterer fett og andre lipider. Veggens integritet er avgjørende for fordøyelse, helse og immunitet; sykdommer som inflammatoriske tarmsykdommer og cøliaki kan involvere flere lag av tarmveggen og forstyrre dens funksjon.