Diktafoner

Diktafoner er bærbare enheter som brukes til å ta opp tale for senere avspilling, transkripsjon eller arkivering. Begrepet stammer opprinnelig fra Dictaphone, et merke som har blitt et generisk navn på dikteringsutstyr i mange språk. Tidlige modeller opptok lyd på vokskuler og senere på magnetisk tape; i dag er de fleste diktafoner digitale og lagrer lydfiler på flashminne eller utbyttbare medier.

De fleste enheter har innebygd mikrofon, og mange lar deg koble til ekstern mikrofon. De tilbyr ulike opptaksformater og prøvetakingsfrekvenser, og kan være mono eller stereo. Mange støtter enkel redigering, tidsstempel og metadata som dato og filnavn. Strømforsyning er vanligvis batterier, ofte oppladbare; noen modeller støtter USB-lading. Digitale modeller gir ofte USB-, SD-kort- eller Bluetooth-overføring til PC, smarttelefon eller skylagring. Vanlige filformater inkluderer WAV og MP3, mens andre som AAC eller M4A brukes i enkelte enheter.

Diktafoner brukes i journalistikk, møter, forelesninger, feltarbeid, og medisinsk eller juridisk diktering. De verdsettes for portabilitet, brukervennlighet og evnen til å ta opp lyd uten en sekretær eller stenograf. Begrensninger inkluderer varierende mikrofonkvalitet, bakgrunnsstøy og behovet for senere transkripsjon; personvern og juridiske forhold krever ofte samtykke ved opptak av samtaler.