Databasearkitektur

Databasearkitektur beskriver strukturen og organiseringen av databaser og datalagringssystemer som støtter applikasjoner. Hovedmålet er å sikre riktig lagring, rask tilgang, integritet og skalerbarhet, under hensyn til krav om sikkerhet og kontinuitet.

En typisk arkitektur består av datamodellering, databaseplattform og lagrings- og tilgangslag. Data modelleres gjennom konseptuell, logisk og fysisk modellering. Deretter velges en databastype og lagringsstruktur som passer for behovet.

Vanlige typer databaser inkluderer relasjonelle, dokumentbaserte, kolonneorienterte, graf- og nøkkel-verdi-databaser. Normalisering reduserer duplisering i relasjonelle databaser, mens denormalisering ofte brukes for å forbedre ytelse i OLTP/OLAP-løsninger.

Transaksjoner og konsistens er sentrale. ACID-garantier gir atomaritet, konsistens, isolasjon og varighet i de fleste tradisjonelle databaser; noen systemer følger BASE-prinsipper med mer fleksibel konsistens for skalerbarhet.

Arkitekturer kan være monolittiske, eller basert på mikrotjenester med mulighet for polyglot persistence, der ulike databaser brukes per tjeneste. Ytelse oppnås gjennom replikering, partisjonering, indeksering og caching.

OLTP-databaser fokuserer på raske transaksjoner, mens OLAP og datavarehus fokuserer på komplekse spørringer og analyse. ETL eller ELT flytter data mellom kilder og et sentralt lager.

Administrasjon innebærer sikkerhet, tilgangskontroll, kryptering, logging, backup og katastrofegjenoppretting. Skytjenester tilbyr DBaaS og multi-region-replisering for tilgjengelighet og skalerbarhet.