partisjonering

Partisjonering er prosessen med å dele en helhet opp i mindre og ikke-overlappende deler. Begrepet brukes i flere fagområder, blant annet matematikk, informatikk, dataforvaltning, geografi og eiendomsforvaltning.

I matematikk betegner en partisjon av en mengde S en samling ikke-tomme delmengder som er disjunkte og hvis union er S. Partisjoner forbinder ofte med likeverksrelasjoner: to elementer ligger i samme del hvis og bare hvis de er like i en viss relasjon. Antall partisjoner av en mengde med n elementer kalles Bell-tall.

I tallteori kalles en partisjon av heltallet n en måte å skrive n som en sum av positive heltall der rekkefølgen ikke teller. For n = 4 er partisjonene: 4; 3+1; 2+2; 2+1+1; 1+1+1+1.

I informatikk og IT brukes partisjonering til å dele lagringsmedier i separate områder. En disk kan partisjoneres i flere partisjoner med ulike filsystemer, slik at operativsystemer, applikasjoner og brukerdata isoleres. Partisjonering kan også være nyttig for sikkerhetskopiering, ytelse og administrasjon.

I statistikk og dataanalyse refererer partisjonering til å dele et datasett i mindre deler, for eksempel trenings-, validerings- og testsett i maskinlæring. Innen land- og byplanlegging betegnes det også som oppdeling av landet i tomter eller områder med bestemte formål.