partisjoner

Partisjoner refererer generelt til inndeling av en helhet i to eller flere adskilte deler. Begrepet brukes i flere fagområder, og betydningen varierer etter kontekst.

Innen matematikk beskriver partisjoner måter å dele noe på i uordnede deler. Partisjoner av et heltall n er antallet måter å skrive n som summen av positive tall uten å ta hensyn til rekkefølgen. Eksempler for n = 4 er 4, 3+1, 2+2, 2+1+1 og 1+1+1+1. Det finnes også partisjoner av en mengde, som oppdeler mengden i ikke-overlappende delmengder. Partisjoner inngår i kombinatorikk og gir tall som partisjonstall p(n) og Stirling-tall av andre slag.

Diskpartitioner: I datamaskiner og lagringsmedier deler partisjonering en enhet i separate områder, hvert med eget filsystem. På en MBR-disk er det normalt opptil fire primære partisjoner, hvor en utvidet partisjon inneholder logiske partisjoner. GPT-disker støtter mange partisjoner og inkluderer ofte en EFI-partisjon for oppstart. Partisjoner brukes til operativsysteminstallasjoner, multiboot-konfigurasjoner eller isolert lagring. Partisjoner må monteres for tilgang, og verktøy som fdisk, gdisk og parted brukes til å opprette, endre og slette dem. Endringer gir risiko for datatap, så backup anbefales før endringer. Vanlige begreper inkluderer unallocated space, bootpartisjon og systempartisjon.

Sikkerhets- og vedlikeholdsperspektiv: Partisjoner kan gjøre vedlikehold enklere, gi isolasjon mellom system og data og lette gjenoppretting ved feil. Samtidig kan feil i partisjonering føre til datatap, og omfordeling eller resizing kan være tidkrevende.