BASEprinsipper

BASE-prinsippene er et sett designprinsipper brukt i distribuerte systemer og NoSQL-databaser for å oppnå høy tilgjengelighet og skalerbarhet ved å avstå fra strenge ACID-garantier. BASE står for Basically Available, Soft state, og Eventual consistency. Prinsippene beskriver hvordan systemer kan fortsette å fungere selv under partisjonering eller feilatferd, uten å love umiddelbar konsistens.

Basically Available betyr at systemet i stor grad forblir tilgjengelig for lesing og skriving selv når deler av systemet feiler. Dette gir lavere risiko for nedetid, men innebærer at ikke-alltid-oppdatert data kan leses og at enkelte transaksjoner ikke er fullstendig konsistente på alle noder samtidig.

Soft state innebærer at systemets tilstand kan endre seg over tid uten ny eksplisitt input. Dette skjer ofte på grunn av asynkron replikering, caching og replikeringsprosesser. Tilstanden anses derfor som midlertidig eller ustabil mellom oppdateringer, og det eksisterer ikke et samtidig, konstant bilde av data.

Eventual consistency betyr at alle kopier av dataene mot slutten vil konvergere til samme tilstand, forutsatt at ingen nye oppdateringer skjer. Dette gir mulighet for raskere oppdateringer og høy tilgjengelighet, men innebærer at lesere midlertidig kan få gamle eller motstridende data før konsistens er oppnådd.

BASE brukes ofte i systemer som krever stor skalerbarhet og geografisk distribusjon, for eksempel visningslag, nettjenester og store data-databaser. Utfordringer inkluderer behov for konfliktløsning og kompleksitet i applikasjonslogikk og testing, ettersom konsistens ikke er garantert umiddelbart.

Se også: ACID, CAP-teoremet, NoSQL.