applikasjonslogikk

Applikasjonslogikk er den delen av programvaren som implementerer arbeidsflyter, brukstilfeller og forretningsregler som trengs for å få en applikasjon til å fungere. Den fungerer som et mellomledd mellom presentasjonslogikk (brukergrensesnitt eller API) og domene- eller infrastrukturlaget. Applikasjonslogikk koordinerer oppgaver, håndterer brukstilfeller og samhandler med domeneobjekter og lagringsløsninger.

I lagdelte arkitekturer ligger applikasjonslaget over domanelaget. Ansvarene inkluderer validering av input i samsvar med forretningsregler, autorisasjon, transaksjonsstyring og mapping mellom eksterne representasjoner (for eksempel DTO-er) og interne domenemodeller. Det kan også involvere orkestrering av flere domeneoperasjoner, styring av lange prosesser (sagaer) og koordinering av bivirkninger som varslinger eller eksterne tjenesteintegrasjoner.

Det er en tydelig forskjell mellom applikasjonslogikk og domene-logikk. Domene-logikk inneholder kjernen i forretningsreglene og invariantsene som representerer forretningsområdet. Applikasjonslogikk bruker og setter sammen domeneobjekter for å oppfylle et brukstilfelle, uten å inneholde lavnivå UI- eller persistensdetaljer. Presentasjon og infrastruktur bør ikke implementere omfattende forretningsregler; de ligger i henholdsvis applikasjons- og domenelagene.

Designprinsipper inkluderer å være lett å teste, ha løst koblede grensesnitt, og å bruke klare grenser mellom lagene. Eksempel: en ordreprosess validerer handlekurv, kontrollerer inventar, oppretter en ordre, reserverer lager, persistenter endringer og varsler kunden.