lagringsstruktur

Lagringsstruktur er måten data organiseres og lagres for effektiv tilgang, vedlikehold og pålitelighet. Den omfatter både fysiske lagringsmedier (harddisk, SSD, optiske medier) og den logiske organiseringen som operativsystemet og applikasjoner bruker for å lagre filer, databaser og arkiver.

På fysisk nivå består lagringsstrukturen av blokker, sider og spor, samt metadata som sektoradresse og feilkorreksjon. Teknologier som wear leveling og feilkontroll bidrar til langsiktig pålitelighet. På logisk nivå organiseres data i filer og kataloger eller i databastabeller og indekser, hvor metadata holder orden på plassering, tilgang og integritet.

Filsystemer bruker ulike modeller: inode-baserte systemer beskriver filer gjennom inodene og datablokker; andre bruker organiseringer som MFT (Master File Table) i NTFS eller katalogstrukturer i APFS eller ext4. Lagringsstrukturen påvirker ytelse gjennom tilgangsmønstre og fragmentering.

I databaser består lagringsstrukturen av sider og datablocks, tabeller, indekser (for eksempel B-trær eller B+-trær) og lagringsmotorer. Indekser muliggjør raskt oppslag, mens lagringsmotorer organiserer plass og garanterer transaksjonell konsistens.

Viktige vurderinger inkluderer tilgangshastighet, sekvensiell mot tilfeldig lesing, fragmentering, pålitelighet og skalerbarhet, samt behovet for sikkerhetskopiering og feiletoleranse gjennom replikering eller RAID.

Valget av lagringsstruktur avhenger av brukstilfelle – filer og dokumenter krever effektive filsystemer og metadatahåndtering; databaser krever robuste indekser og transaksjonelle garantier; arkiv og objektlagring fokuserer på kostnadseffektivitet og langsiktig tilgjengelighet.