Normalisering

Normalisering er en prosess som gjør noe mer ensartet ved å bringe det til en standard eller felles referanserramme. Begrepet brukes i mange fagfelt og innebærer ofte å redusere variasjon slik at fenomener kan måles, sammenlignes eller behandles likt. Ordet kan derfor ha betydninger i matematikk, statistikk, databehandling, lingvistikk og samfunnsvitenskap, blant andre felt.

I statistikk og dataanalyse innebærer normalisering å skale data til en felles skala, for eksempel min–maks-normalisering til verdier mellom 0 og 1, eller z-score-standardisering til en enhetlig varians på 1. Formålet er å gjøre data sammenlignbare og å forbedre stabiliteten og ytelsen til modeller.

I matematikk og numerisk analyse består normalisering ofte i å gjøre vektorer eller funksjoner enhetslange. En vektor normaliseres ved å dele den på størrelsen ||v||, slik at den beholder retningen, men får lengde 1.

Innen databasefag brukes normalisering til å organisere data slik at unødig duplisering reduseres og integritet forbedres. Dette gjøres ofte gjennom ulike normalformer (1NF, 2NF, 3NF, BCNF) som styrer hvordan tabeller og relasjoner er koblet sammen og hvilke avhengigheter som finnes.

I språkvitenskap og tekstbehandling innebærer normalisering ofte å konvertere tekst til en kanonisk form, for eksempel å gjøre tegn til små bokstaver, fjerne diakritiske tegn, eller harmonisere ulike skrivemåter for å lette søk og strukturert analyse.

Samtidig brukes normalisering i samfunnsvitenskap til å beskrive prosesser der praksiser, identiteter eller grupper blir oppfattet som normale eller aksepterte i samfunnet, noe som kan påvirke politikk, stigma og sosial atferd.