Dagligspråklig

Dagligspråklig er et adjektiv som brukes i språkforskning for å beskrive språk som kjennetegner dagligdagse samtaler og uformell kommunikasjon. Begrepet refererer til språket folk naturlig bruker i hverdagen, i møtet mellom venner, familie og kolleger, og står i motsetning til formelt eller skriftlig språk.

Kjennetegn ved dagligspråklig språk inkluderer bruk av forkortelser og kontraksjoner, slang og idiomatiske uttrykk, samt pragmatiske trekk som interjeksjoner og spørsmåltagger. Det forekommer ofte regionalt og sosialt betinget variasjon, og grammatikk eller rettskriving kan være mindre presis enn i formelle tekster. Språket er ofte mindre komplekst i setningsstruktur og kan inneholde gjentakelser, ellipser og rask flyt i tale.

Bruken varierer med situasjon, alder, kjønn og hvilket medium man kommuniserer gjennom. Dagligspråklig tale kan være mer direkte og mindre formelt enn skriftlig språk, men variasjonen er stor mellom kulturer og samfunnsgrupper. Innen forskning brukes begrepet for å kartlegge normalen i språkpraksis, særlig i korpusstudier av muntlig språk og i studier av språkendringer og register.

Som forsknings- og opplæringsbegrep står dagligspråklig i fokus for språkforståelse, språkdidaktikk og språkpolitikk. Det støtter forståelsen av vernacular og språkendringer, og anvendes i læremateriell for norsk som andrespråk samt i vurdering av tilgjengelighet og naturlighet i kommunikasjon. Etymologisk består ordet av daglig og språklig, som tilsvarer vanlig språkbruk i hverdagen.