Cyanidbaserte

Cyanidbaserte er et norsk begrep som brukes for å beskrive prosesser, materialer og teknologier som er avhengige av cyanid (CN−) som en nøkkelkomponent. Begrepet brukes særlig innen gruvedrift og i uorganisk/organisk kjemi, der cyanidioner muliggjør spesifikke kjemiske reaksjoner eller komplekksdannelse.

I gruvedriften er cyanidbasert utvinning (cyanidering) mye brukt for å utvinne metaller, spesielt gull og sølv, fra bergarter. Cyanidløsninger løser metaller som dannes som løselige cyanidkomplekser, noe som muliggjør gjenfinning ved metoder som adsorpsjon på aktivt kull eller utfelling. Metoden anses å gi høy utvinningsgrad og relativt lav kostnad, men krever streng kontroll av reaksjonsmidler, løsninger og avfall for å hindre miljøutslipp.

Utover gruveindustrien refererer cyanidbasert kjemi til reagenser og reaksjoner i organisk syntese og metallurgi hvor cyanidioner deltar som nukleofiler eller ligander. Selv om slike reaksjoner er nyttige i produksjon av visse kjemikalier, er cyanidforbindelser svært giftige og håndteres under strenge sikkerhetsrutiner.

Fordelene med cyanidbaserte prosesser står i kontrast til betydelige miljø- og helsefarer. Derfor reguleres bruken og avfallet av cyanid i mange land. Internasjonale rammeverk som International Cyanide Management Code fastsetter krav til sikkerhet, opplæring, overvåkning og beredskap ved cyanidhåndtering. Det gjennomføres også detoxifisering og andre kontrolltiltak for å minimere risikoene ved cyanidholdige avfall.