Bronkospasme

Bronkospasme er en plutselig sammentrekning av muskulaturen rundt bronkene, som fører til innsnevring av luftveiene og redusert lufthastighet til og fra lungene. Tilstanden kan være akutt eller være en del av kroniske sykdommer som astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Inflammatoriske prosesser og økt slimproduksjon bidrar ofte til symptomene.

Årsaker og utløserfaktorer inkluderer astma, virale infeksjoner, allergiske reaksjoner og trening (spesielt ved anstrengelse). Irritanter som røyk, forurensning og kulde kan utløse bronkospasme. Noen medisiner, som ikke-selektive beta-blokkere og NSAIDs hos personer med aspirin- eller nese-ASS-relatert respiratorisk sykdom, kan også bidra. I alvorlige tilfeller kan bronchospasme være del av en anafylaktisk reaksjon og kreve rask behandling.

Symptomer typiske ved bronkospasme er piping eller wheezing, tetthet i brystet, pustevansker og hoste. Diagnosen baseres på sykehistorie, klinisk undersøkelse og spirometri som ofte viser redusert FEV1 med reversibilitet etter inhalasjonsbronkodilator. I akutte situasjoner kan peak expiratory flow måling være nyttig.

Behandling fokuserer på å lindre symptomer og behandle underliggende årsak. Akutt lindring gis vanligvis med inhalerte korttidsvirkende beta-agonister (for eksempel salbutamol). Ved manglende respons kan systemiske kortikosteroider vurderes. Langsiktig kontroll av underliggende sykdommer inkluderer inhalasjonskortikosteroider, langtidsvirkende beta-agonister og antikolinerge midler, samt allergi- og triggerstyring. Oksygenterapi og i alvorlige tilfeller intravenøs behandling eller ventilasjon kan være nødvendig.

Forebygging innebærer å unngå utløserfaktorer, følge en behandlingsplan for astma eller KOLS, regelmessig oppfølging og vaksinasjon ved behov. Prognosen varierer med underliggende diagnoser og behandlingseffektivitet.