Bevaringsmetod

Bevaringsmetod er en planlagt teknikk eller et sett prosedyrer som brukes for å bevare objekter, dokumenter, prøver eller digital informasjon ved å bremse forringelse, stabilisere tilstand og sikre tilgjengelighet over tid. Begrepet brukes innen museer, bibliotek, arkiver, naturhistorie og digital bevaring.

Omfanget av bevaringsmetoder inkluderer forebyggende bevaring (miljøkontroll, håndtering, emballasje, skadedyrbekjempelse), stabilisering og restaurering (konservering, rengjøring, deacidifisering) samt digital bevaring (formatmigrasjon, redundans, kontrollsummer). Det dekker både fysiske og digitale bevaringsaspekter, med mål om å forlenge levetiden og opprettholde autentisitet.

Prinsipper for bevaringsmetoder innebærer at metoder bør være reversibla der det er mulig, minst invasiv, godt dokumentert og basert på risikoanalyse og bevaringsfaglig vitenskap. Valg av metode avhenger av materiale, kontekst og rammebetingelser som kostnader, kompetanse og forvaltningsorganisering.

Prosessen følger vanligvis vurdering, planlegging, gjennomføring, overvåking og evaluering, med grundig dokumentasjon og metadata som sentrale elementer for fremtidig omsorg.

Eksempler på bevaringsmetoder inkluderer papirartefakter som oppbevaring i syrefri emballasje og kontrollert fuktighetsnivå; tekstiler med riktig rammeverk og støtte; fotografier i stabil lagring; og digitale objekter som regelmessige migrasjoner til nye formater, flere kopier fordelt på separate lokasjoner og kontroll av integritet gjennom kontrollsummer.

Standarder og utfordringer: Internasjonale standarder for digital bevaring inkluderer OAIS-modellen og PREMIS; etiske hensyn, ressursbegrensninger og balanse mellom bevaring og tilgang kan påvirke valgene i praksis.

Se også: Konservering, Kulturminnevern, Digital bevaring, Arkiver, Museer.