Beredskapsmodell

Beredskapsmodell er et rammeverk for planlegging, organisering og gjennomføring av beredskap og krisehåndtering i Norge. Den beskriver hvordan myndigheter, virksomheter og andre aktører kan arbeide for å redusere konsekvensene av alvorlige hendelser og sikre kritiske samfunnsfunksjoner.

Modellen bygger vanligvis på firedelte faser: forebygging og avbøtende tiltak, beredskap, håndtering og gjenoppretting. Hovedkomponentene inkluderer risikovurdering, mål og ansvarsfordeling, organisering av ledelse og koordinering, varsling og kommunikasjonsplaner, samt situasjonsforståelse og informasjonsflyt.

Ressurser og logistikk, kompetanse og trening (øvelser), samt evaluering og kontinuerlig forbedring er sentrale elementer. Formalisering skjer ofte i kommunale, regionale og nasjonale planer og kontraktuelle avtaler mellom offentlige etater og relevante private aktører.

Beredskapsmodellen støttes av regelverk og styringsstrukturer som involverer politiske myndigheter, helse- og omsorgssektoren, nødetater og sivile vern, samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Norge. Noen modeller er også tilpasset internasjonale standarder og ledelsessystemer, for eksempel ISO 22301 i enkelte kontekster, men tilpasningene varierer.

Formålet er å sikre rask beslutningstaking, effektiv samordning, riktig informasjonsflyt og god ressursutnyttelse for å redusere risiko for liv, helse, miljø og eiendom ved hendelser som naturkatastrofer, teknologiske feil eller andre kriser.