Artemisprosjekt

Artemisprosjektet er et hypotetisk internasjonalt romfarts-utforskingsinitiativ som tar sikte på å fremme månforskning og en bærekraftig menneskelig og robotbasert tilstedeværelse på månen. Konseptet ble utviklet tidlig på 2020-tallet, og prosjektet søker å samle ressurser og ekspertise fra europeiske og nordiske land samt partnere i industri og offentlig sektor for å gjennomføre vitenskapelige oppdrag, utvikle ny teknologi og demonstrere utvinning av in-situ ressurser samt autonome operasjoner.

Historie og utvikling: Konseptet oppstod i 2021 innenfor et konsortium av universiteter, nasjonale romfartsorganer og industripartnere i Norge, Sverige og Danmark, og ble senere utvidet til andre europeiske nasjoner og nordamerikanske samarbeidspartnere. I 2025 ble en formell tverrstatlig avtale om Artemisprosjektet etablert, sammen med et styringsråd og et sentralt prosjektkontor.

Mål og omfang: Programmet har som mål å gjennomføre geologiske studier og ressursprospektering på månens overflate, teste autonome landere og rovere, validere ISRU-teknologier og utvikle kommunikasjons- og kraftsystemer for en langsiktig månebasert tilstedeværelse. Det legges opp til en modulær arkitektur som muliggjør fasesvis implementering og potensielle utvidelser til cis-lunar infrastruktur og Mars-misjoner.

Organisering og finansiering: Styring er strukturert rundt et styre med representanter fra medlemslandene, et prosjektkontor og rådgivende paneler for vitenskap, ingeniørfag og finans. Finansieringen kommer fra nasjonale forskningsbudsjett, regionale midler og bidrag fra deltakende rombyråer; private industripartnerskap gir teknologioverføring og bidrag i form av varer og tjenester.

Milepæler og status: Per 2024–2025 er Artemisprosjektet i fase 2, med fokus på prototype maskinvareutvikling, inkludert en liten modulær månelander og en rover-demonstrator, med planlagt demonstrasjonsoppdrag i siste halvdel av 2020-årene og et tidlig prøvesamlingskonsept rundt 2030-tallet.

Påvirkning og mottakelse: Forsvarere peker på teknologisk framgang, utdanning og internasjonalt samarbeid; kritikere advarer om budsjettmessig press og koordinasjonsutfordringer på tvers av flere jurisdiksjoner.