Arbeidsmarkedsorganer

Arbeidsmarkedsorganer er et bredt begrep som omfatter offentlige myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt andre institusjoner som har ansvar for markedet for arbeidskraft. Hovedideen er å regulere, samordne og støtte arbeidsmarkedet for å sikre effektive arbeidsmarkeder, god arbeidsflyt, kompetanseutvikling og sosial trygghet. Norge har en tradisjon for et tett samarbeid mellom statlige organer, fagforeninger og arbeidsgivere i utøvelsen av arbeidslivspolitikken, ofte omtalt som det norske tripartite systemet.

Offentlige arbeidsmarkedsorganer inkluderer NAV, som gjennom arbeidssøking, aktivering og ytelser bidrar til å få flere i arbeid; Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med lover og regler knyttet til arbeidsmiljø, arbeidstid og sikkerhet; og andre statlige myndigheter som fastsetter overordnede rammer for arbeidsmarkedspolitikken.

Partene i arbeidsmarkedet inkluderer arbeidsgiverorganisasjoner, som NHO, Virke og KS, samt arbeidstakerorganisasjoner som LO, YS og Akademikerne. De forhandler tariffavtaler og påvirker lønns- og arbeidsvilkår; i enkelte sektorer møtes partene til tariffoppgjør.

Virkemidler i arbeidsmarkedsorganene inkluderer aktive tiltak som jobbsøkingstøtte, arbeidsmarkedskurs, omskolering og arbeidstrening, ofte i regi av NAV. Passive tiltak som dagpenger ytes ved arbeidsledighet. Organene bidrar også til utvikling av kompetanse og omstilling i næringslivet, og tilpasses etter endringer i teknologi, demografi og migrasjon.

Samlet sett spiller arbeidsmarkedsorganer en sentral rolle i å skape et fungerende arbeidsmarked ved å balansere hensyn til arbeidsgivere, arbeidstakere og fellesskapet.