Adopsjonskjennelse

Adopsjonskjennelse er en rettslig avgjørelse som anerkjenner at en adopsjon foretatt i en annen jurisdiksjon har rettsvirkning i mottakerlandet. Gjennom en slik kjennelse får adoptivforeldrene og barnet status som rettslig foreldre og barn i samsvar med den ytre jurisdiksjonen som anerkjenner adopsjonen.

Kjennelsen brukes særlig i interkontinentale eller internasjonale adopsjoner, der barnet er adoptert i utlandet og senere skal leve i hjemlandet. Anerkjennelsen gjør at barnet blir registrert i landets offentlige registre, og at foreldrenes rettigheter og plikter gjelder fullt ut i det landet som anerkjenner adopsjonen. Den legger til rette for dokumentasjon, navnendring og andre juridiske konsekvenser som følger av adoptivstatus.

Rammer for adopsjonskjennelse er vanligvis knyttet til internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. I praksis innebærer prosessen en vurdering av lovlighet og barnets beste i både avsendende og mottakende land, krav om samtykke fra biologiske foreldre der dette er aktuelt, og innhenting av nødvendig dokumentasjon og rettslig beslutning som kan overføres eller frigjøre rettsvirkning i mottakerlandet. Kompetente myndigheter eller domstoler vurderer om adopsjonen er i samsvar med mottakerlandets regler og barnets beste.

Effektene av en gjeldende adopsjonskjennelse er at adoptivforeldrenes foreldreansvar blir fastlagt, barnet blir rettslig anerkjent som adoptivbarn, og det kan foretas nødvendige registreringer i sivil- eller folkeregisteret samt eventuelle konsekvenser for statsborgerskap eller navn. En kjennelse kan unnlate å gis eller tilbakekalles dersom adopsjonen ikke oppfyller kravene eller ikke ivaretar barnets beste. Se også intercountry adoption og Haag-konvensjonen.