Absorpsjonskolonner

Absorpsjonskolonner er vertikale prosessanlegg som brukes til å fjerne én eller flere komponenter fra en gas ved å absorbere dem i en væske. Prosessen bygger på masseoverføring mellom gass- og væskefasen, der gassen ofte strømmer oppover og væsken strømmer nedover i motstrøm. Dette skaper en kontaktflate og en konsentrasjonsgradient som driver absorpsjonen av de valgte komponentene.

Design og konstruksjon: De vanligste typene er pakkekolonner og kolonner med trays. Pakkekolonner bruker et høyporøst lede- eller pakkemateriale for å øke kontaktflaten mellom gass og væske. Tray-kolonner har perforerte plater som gir organisert væskedepolarisering og kontinuerlig kontakt mellom fasene. Noen anlegg kombinerer begge prinsippene for å oppnå høyere effekt eller lavere trykkfall.

Operasjon og drift: Viktige forhold er forholdet mellom gass- og væskestrøm, temperatur og trykk, samt løseligheten til komponentene i væsken. Motstrømsdrift er vanlig for å opprettholde en høy absorpsjonsgrad og en tilfredsstillende masseoverføringskamp. Design og drift må begrense trykkfall og unngå flooding (for stor væskestrøm) eller mundering i kolonnen.

Materialer og løsningsmidler: Vanlige løsemidler inkluderer vann for fjerning av CO2 og H2S i naturgass, samt aminer eller glykoler for andre syre-gasser. Valg av løsemiddel avhenger av målkomponent, varme- og kjemikaliekrav og kompatibilitet med kolonnekomponentene.

Regenerering og prosessflyt: De absorberte komponentene skilles ofte ut i en tilstøtende stripping- eller desorberkolonne ved oppvarming, slik at løsemidlet kan regenereres og gjenbrukes i absorpsjonen. Absorpsjon og regenerering utgjør en syklus i mange gassbehandlingsprosesser.