åndedrettsendringer

Åndedrettsendringer, eller endringer i respirasjonsmønster, er observerbare variasjoner i frekvens, dybde og rytme av åndedrettet. De kan være et tegn på underliggende sykdom eller akutt tilstand og varierer fra milde til livstruende.

Vanlige respirasjonsmønstre inkluderer tachypné (rask pust), bradypné (langsommere pust) og varierende dybde eller rytme. Spesifikke mønstre inkluderer Kussmauls respirasjon, som er dype og raske åndedrag ved metabolisk acidose; Cheyne-Stokes respirasjon, en syklisk variasjon mellom apné og stigende/avtagende dybde; og Biot-respirasjon, uregelmessige pust med perioder av apné, ofte ved hjerneskade eller alvorlig infeksjon.

Årsaker til åndedrettsendringer er mange og kan være pulmonale (for eksempel astma, COPD, pneumoni, lungeødem), kardiovaskulære eller sentrale (hjerneskade, hjertesvikt, cerebrovaskulær sykdom), eller metaboliske (acidose, alkalose). Medikamenter som opioider eller andre sentralnervesystemet påvirkende midler kan også forstyrre respirasjonen. Dårlige veieforhold, feber eller smerte kan midlertidig endre mønsteret.

Diagnostikk fokuserer på klinisk vurdering av respirasjonsfrekvens, dybde og arbeid, samt monitorering. Verktøy som pulsoksymetri, capnografi og arteriell blodgass gir informasjon om oksygenmetning og ventilasjon. Bildediagnostikk og laboratorieprøver kan identifisere underliggende årsak.

Behandling av åndedrettsendringer avhenger av årsaken og innebærer ofte overvåkning og støtte til respirationen (for eksempel oksygen ved hypoksi eller ventilasjonsstøtte ved alvorlig ventilasjonsdepresjon), samt behandling av den underliggende tilstanden. Prognose varierer etter etiologi og sykdommens alvorlighetsgrad. Ved plutselige eller betydelige endringer i respirasjonen bør medisinsk vurdering søkes umiddelbart.