væskene

Væskene er en tilstand av materie som har et fast volum, men som ikke har en fast form. De flyter og tilpasser seg beholderens form, og danner ofte en grenseflate mot andre faser. I dagligtale betegner man væske som et flytende stoff, mens vitenskapelig bruk også inkluderer løsninger og blandinger.

Fysiske egenskaper ved væsker inkluderer tetthet, viskositet og overflatespenning. Væsker er mindre kompressible enn gasser, og de utøver trykk når de beveger seg eller når krefter virker på dem. Temperatur og trykk påvirker vætskene og kan lede til faseendringer som frysing eller koke. Bevegelser i væsker beskrives av fluiddynamikk og ligningen til Navier–Stokes, som tar hensyn til viskositet og strømningsmønstre.

Væsker finnes i natur og teknologi: vann i naturen, organiske løsningsmidler i industrien, blod i kroppen og smøremidler i maskiner. De spiller en sentral rolle i biologi og miljø, for eksempel ved transport av næringsstoffer i blodet og ved væskebalanse i celler. Hydrauliske systemer og mange prosesser i kjemi og produksjon er avhengige av væskers egenskaper.

Væsker kan være rene stoffer eller blandinger, og de kan være Newtonske eller ikke-Newtonske avhengig av hvordan viskositeten endres med hastigheten. Egenskapene som viskositet, tetthet og overflatespenning bestemmer hvordan væsker oppfører seg i beholdere, rør og ved grenseflater.

Ordet væske stammer fra norsk språk og har røtter i germanske språk. Væskene som gruppe omtales i vitenskapelig sammenheng som en kategori av stoffer som beskrives av termodynamikk og fluiddynamikk.