virvelløse

Virvelløse dyr er dyr som ikke har ryggsøyle. Gruppen omfatter et enormt mangfold av livsformer og er den største dyregruppen både i antall arter og i biomasse. Virvelløse finnes i alle habitater, fra dype hav til ferskvann og land, og inkluderer organismer fra mikroskopiske enkeltdeler til store skapninger med komplekse livssykluser. De spiller en sentral rolle i økosystemene og i menneskelig virksomhet, blant annet som pollinatorer, nedbrytere og som matkilde.

Den virvelløse verden deles inn i flere fylum. Porifera (sopper) består av enkelt cellestrukturer uten virkelig vev; Cnidaria (nesledyr) inkluderer maneter og koraller; Platyhelminthes (flatormer) og Nematoda (rundormer) representerer separate grupper av sonder og parasitter; Mollusca (bløtdyr) omfatter snegler, blåskjell og blekkspruter; Annelida (leddormer) har segmenterte kropper; Arthropoda (leddormede dyr) er den største gruppen og inkluderer insekter, edderkopper og krepsdyr; Echinodermata (pigghuder) omfatter sjøstjerner og sjøpiggvar. Hver gruppe har egne særtrekk, men felles for de fleste er fraværet av en ryggsøyle og varierende former for skelett eller hydrostatisk støttesystem.

Kroppsbygging og livsstil varierer betydelig. Mange virvelløse har ytre eller indre skjelett, og kroppene kan være segmenterte eller uorganisert. Reproduksjon skjer ofte seksuelt, men aseksuell formering og komplekse livssykluser med larver eller metamorfose forekommer også, spesielt i insekter og andre ledddyr.

Økologisk betydning er stor: virvelløse er pollinatorer, bryter ned organiske materialer, regulerer populasjoner av andre dyr og fungerer som næring for mange arter. Bevaringsutfordringer inkluderer habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer, og mange arter er fortsatt lite kjente for forskning og bevaring.