snegler

Snegler er bløtdyr i klassen Gastropoda. De fleste artene har et skall som vanligvis er spiralformet og dekker kroppen, men enkelte snegler har redusert eller manglende skall. De har en lang, muskuløs fot som brukes til bevegelse, et slimlag som reduserer friksjon og tørking, samt en mantel som beskytter innsiden og hos skallbærende arter danner skallet. En radula, en raspende tunge, brukes til å skrape mat.

Snegler lever i varierte habitater, fra skogbunn og hager til ferskvann og marine miljøer. Landlevende snegler er ofte avhengige av fuktige forhold og nattlige aktiviteter, mens vannlevende arter finnes i dammer, innsjøer og havområder. De spiser plantemateriale, alger, sopp og annet organisk materiale, og bidrar til nedbrytning i økosystemet.

Reproduksjon varierer mellom arter. Mange landlevende snegler er hermafroditter og formerer seg ved paring før egglegging i fuktige områder. Eggene legger seg ofte i jorden eller under løv og ruger til små snegler som ligner voksne.

Snegler spiller en rolle i næringskjeden som nedbrytere og som matkilde for mange predators, samtidig som de kan være skadedyr i hager og landbruk. Noen arter har blitt invasive i visse områder. Noen arter brukes som mat, for eksempel Helix pomatia.

Typiske arter inkluderer Helix pomatia, Cepaea nemoralis, Cepaea hortensis og Arianta arbustorum; marine snigler tilhører også samme gruppen.