vevsgjenoppbygging

Vevsgjenoppbygging er de biologiske prosessene der vev gjenoppretter sin struktur og funksjon etter skade eller sykdom. Hovedforskjellen mellom regenerasjon og reparasjon er at regenerasjon prøver å gjenskape det opprinnelige vevets celler og arkitektur, mens reparasjon ofte resulterer i arrvev og nedsatt funksjon.

Prosessen deles ofte inn i tre faser: inflammasjon, proliferasjon og remodellering. Ved inflammasjonen renses området og tiltrekker celler som deltar i reparasjon. Under proliferasjonen dannes nytt vev: epitelceller deler seg, fibroblaster produserer kollagen og ECM, og blodårer utvikler seg gjennom angiogenese. Remodellering omorganiseres ECM og styrke øker over tid.

Viktige celler og signaler i vevsgjenoppbygging inkluderer stamceller og progenitorceller som bidrar til ny vekst; fibroblaster som bygger ECM; endotelceller som danner kapillærnettverk; og makrofager som skifter rolle fra proinflammatoriske til pro-regenererende. Signaler som TGF-beta, VEGF, PDGF og FGF styrer prosessen gjennom vekstfaktorer og cytokinmiljø.

Eksempler på vevsgjenoppbygging viser variasjon i kapasitet. Hud heler etter skader ofte med arrdannelse, mens leveren har høy regenerativ kapasitet hos mennesker. Skjelettmuskler regenereres i begrenset grad via satellittceller. Prosesser påvirkes av faktorer som alder, ernæring, oksygenforsyning, sykdom og skadens omfang.

Forskning og kliniske tilnærminger inkluderer stamcelleterapi, vekstfaktorbehandling og biomaterialer som støtter vevsgjenoppbygging. Målet er å forbedre regenerasjon og redusere arrdannelse, spesielt ved omfattende skader eller vitale organer.