versjonkontroll

Versjonkontroll, eller kildekontroll, er praksis og teknologi som brukes til å registrere og spore endringer i filer over tid. Hovedformålet er å bevare historikk, lette samarbeid og gjøre det mulig å gå tilbake til tidligere tilstander ved feil eller behov for revisjon.

Et versjonkontrollsystem (VCS) lagrer filer i ett eller flere repositories. Hver endring registreres som en commit (eller revision) med metadata som forfatter, tidspunkt og en meldingsbeskrivelse av hva som ble endret. Brukeren kan vise historikk, sammenligne ulike tilstander, og kontrollere hvilke endringer som er inkludert i en gitt utgivelse.

Det finnes to hovedtyper av VCS: sentralisert og distribuert. I et sentralisert system lagres historikken på en sentral server, og utviklere henter og laster opp endringer derfra. I et distribuert VCS har hver utvikler en fullstendig kopi av hele historien lokalt, noe som muliggjør arbeid uten konstant kontakt med en sentral server og enkel synkronisering mellom ulike kopier.

Nøkkelbegreper inkluderer grener (branches) som lar utviklere jobbe isolert med nye funksjoner eller rettelser, og sammenslåing (merging) som fletter endringer fra forskjellige grener. Merking (tags) brukes ofte for å merke stabile utgivelser. Konflikter kan oppstå under sammenslåing og må løses manuelt.

Vanlige systemer er Git, Subversion (SVN) og Mercurial. Git er i dag det mest utbredte og er distribuert, mens SVN er sentralisert og enkel for mindre prosjekter. Verktøyene støtter arbeidsflyter som feature branching og pull requests, og integreres ofte i CI/CD-pipelines.

Fordeler med versjonkontroll inkluderer sporbarhet, mulighet til å reversere feil, bedre samarbeid og dokumentasjon av tankeprosesser. Ulemper kan være en læringskurve og potensielle konflikter ved samtidig endring av samme filer. Verktøyene brukes hovedsakelig i programvareutvikling, men er også vanlig for dokumenter og dataforskning.