vannkjølere

Vannkjølere er kjøle- eller varmevekslingssystemer som bruker væske som mellomledd for å flytte varme fra et utstyr til et kjølemedium. Væsken sirkuleres i en lukket krets og avgir varme gjennom en varmeveksler, ofte i form av en radiator med vifter. Slike systemer brukes i datamaskiner, kjøretøy og industriell produksjon for å oppnå effektiv kjøling under høy belastning og i krevende miljøer.

I datamaskiner betegnes vannkjølere ofte som liquid cooling systems eller AIO-/custom-anlegg. De to hovedtypene er lukkede enheter (All-In-One, AIO) som er forhåndsfylte og tett system, og åpne tilpassede anlegg hvor brukeren monterer egne kjøleblokker, pumpe, radiator og reservoar. Fordelene er lavere kjøletemperaturer og ofte stillere drift ved høy belastning; ulempene inkluderer høyere kostnad, større plassbehov og risiko for lekkasjer ved feilmontering.

I kjøretøy fungerer motorvarmen kjøles ned av en glykolbasert kjølevæske som sirkulerer mellom motor og radiator. Kjølevæsken ledes gjennom ekspansjonstank og termosatregulering for å opprettholde trykk og temperatur, og varmen overføres til omgivelsene via radiatoren og vifter.

Typiske komponenter er kjølevæske, pumpe, radiator, reservoar, rør eller slanger og kjølevifter. Kjølevæsken består ofte av vann blandet med glykol eller andre korrosjonshemmere for å hindre frysing og korrosjon. Systemet krever korrekt sirkulasjon og riktig blandingsforhold, og væsken bør byttes eller etterfylles i henhold til produsentens anbefalinger for å unngå alger og oppbygging av avleiringer.

Ytelsen avhenger av flytens hastighet, kjølevæskens termiske egenskaper, radiatorens størrelse og vifteeffektivitet. Fordelene inkluderer høy varmeavledning og potensielt lavere støynivå ved stillegående vifter, mens utfordringer er risiko for lekkasjer, behov for vedlikehold og plassbegrensninger i mindre systemer.