kjølemedium

Kjølemedium er et stoff som absorberer og frakter varme fra et område som skal avkjøles til et annet. Det brukes i termiske sykluser som kjøleskap, varmepumper, klimaanlegg og en rekke industrielle prosesser. Kjølemediets rolle er å overføre varme gjennom faseforandring (fordamping og kondensering) eller ved sensible varme i et lukket eller åpent system. Valg av kjølemedium avhenger av ønsket temperaturregime, trykk, kjemisk stabilitet, materialkompatibilitet, samt miljø- og sikkerhetskrav.

Kjølemedier kan være væsker, gasser eller kombinasjoner. I lukkede kjølesykluser brukes ofte fluid som fordampes og kondenseres; kjente eksempler er fluorokarboner som R-134a og R-410A, ammoniakk (NH3) og karbondioksid (CO2). Vann eller glykolblandinger brukes i vannbaserte kjøleanlegg for transport av varme, mens olje benyttes i enkelte mekaniske systemer. Luft kan også fungere som kjølemedium i luftkølte anlegg.

Egenskaper: Viktige egenskaper ved kjølemedium inkluderer spesifikk varmekapasitet, fordampings- og kokepunkt, varmeledningsevne og viskositet, samt kjemisk stabilitet og kompatibilitet med materialer i systemet. Sikkerhet omtales gjennom toksisitet, brannfarlighet og korrosjonspotensial. Miljøaspekter som ozonlagsnedbrytning (ODP) og globalt oppvarmingspotensial (GWP) er vesentlige faktorer ved valg av medium.

Regulering og miljø: Bruk og håndtering av kjølemedier reguleres av internasjonale og regionale retningslinjer for å begrense miljøpåvirkning og risiko. Montreal-protokollen og EU F-gass-reguleringen styrer utskiftning av farlige kjølemedier og pålegger lekkasjesporing, resirkulering og riktig avfallsbehandling. Mange land krever jevnlig vedlikehold og rapportering.

Anvendelser: Kjølemedium brukes i klimaanlegg og bygningskjøling, industriell prosesskjøling, datasentre og elektronikk, samt i motor- og kjølesystemer i kjøretøy og i enkelte energianlegg.