utsattelse

Utsattelse er tilstanden der individer, grupper eller miljøer er eksponert for potensielle skader eller negativ påvirkning fra ytre faktorer. Ordet kommer fra norsk utsatt, som betyr “exposed”, og suffikset -else som markerer en tilstand eller prosess.

Utsattelse brukes på flere områder. Innen folkehelse og arbeidssikkerhet beskriver den eksponering for farlige stoffer, støv, støy, varme, stråling eller andre helseskadelig påvirkning. Innen miljø- og samfunnsvitenskap refererer utsatthet ofte til sårbarhet og risiko som følge av sosiale forhold, som fattigdom, dårlig boforhold, diskriminering eller manglende tilgang til helsetjenester. I personvern og informasjonssikkerhet betegner utsattelse risiko for at personopplysninger blir misbrukt eller lekket.

Når man vurderer utsattelse, tar man ofte hensyn til faktorene intensitet, varighet og sannsynlighet for skade. Utsatte grupper omtales ofte som spesielt utsatte eller sårbare, for eksempel barn, eldre, innvandrere eller lavinntektsfamilier. Begrepet brukes også i risikovurdering og i utforming av tiltak for å redusere eksponering og beskytte helse og sikkerhet.

Mottiltak mot utsattelse inkluderer tekniske kontroller (for eksempel avskerming og ventilasjon), administrative tiltak (arbeidsrutiner og opplæring) og sosiale støtteordninger (bolig, helsetilbud). Forskjellen mellom utsattelse og sårbarhet ligger i fokuset: utsattelse beskriver eksponering for en risiko; sårbarhet beskriver evnen til å takle eller motstå den risikoen.

Se også: eksponering, risiko, sårbarhet, folkehelse, risikovurdering.