unngåelsesmodell

Unngåelsesmodell er en betegnelse for teoretiske rammeverk som forklarer hvordan individer oppfører seg for å unngå negative utfall eller stimuli. Begrepet brukes i flere disipliner, blant annet psykologi, beslutningsteori og risikovurdering, og fokuserer på hvordan opplevelsen av trussel, usikkerhet og konsekvenser påvirker atferd.

Hovedtrekk ved slike modeller er at atferd forklares som et resultat av en vurdering av trusselens størrelse, sannsynligheten for at den negative hendelsen inntreffer, kostnader ved å unngå og forventet nytte eller mestring ved alternative handlinger. Begrepet kan inkludere prinsipper fra frykt- og forventnings-teori, samt konflikter mellom tilnærming og unngåelse (approach-avoidance). Læring og tidligere erfaringer spiller ofte en viktig rolle i hvordan unngåelsesatferd utvikles og vedlikeholdes.

Variantene av unngåelsesmodeller brukes i ulike kontekster. Innen klinisk psykologi bidrar de til å forklare og behandle unngåelsesatferd ved fobier, panikklidelser eller tvangslidelser, og i atferdsanalyse brukes de for å forme eksponeringsterapi. Innen sikkerhet og miljøpsykologi kan de bidra til risikovurdering og utforming av tiltak som reduserer unødvendig unngåelse. De kan også anvendes i helseinformasjon og forbrukeratferd for å forstå hvordan folk unngår risiko eller ubehag.

Begrensninger inkluderer at modellene ofte er for generelle, og at operasjonalisering av begreper som frykt og nytte kan være utfordrende, med variasjon over kultur og situasjon.