unngåelsesatferd

Uunngåelsesatferd refers to actions aimed at avoiding or reducing exposure to a perceived aversive stimulus or situation. In psychology, it is a form of learning driven by negative reinforcement: the behavior eliminates or prevents an unpleasant outcome, thereby strengthening the avoidance response over time.

Det finnes ulike typer av unngåelsesatferd. Aktiv unngåelse innebærer at man gjør noe som hindrer møtet med den aversive situasjonen, mens passiv unngåelse innebærer å trekke seg fra situasjonen eller unngå den helt. I prispondering av læring mellom atferd og konsekvenser skilles ofte mellom unngåelseslæring og flukt-/tilbaketrekning. I menneskelig atferd blir unngåelse ofte formet gjennom klassisk og operant kondisjon, og kan være del av bredere angst- og smerteprofiler.

Uunngåelsesatferd er vanlig i en rekke sammenhenger, særlig innen klinisk psykologi. Den forekommer hos personer med angstlidelser, fobier, posttraumatisk stresslidelse, tvangslidelser og kronisk smerte, der frykt eller ubehag fører til at situasjoner eller aktiviteter unngås. En vanlig teoretisk ramme er to-prosess-teorien: klassisk kondisjonering av frykt til en cue, etterfulgt av operant unngåelseslæring som forsterker adferden ved å redusere frykten.

Konsekvenser av unngåelsesatferd kan være kortsiktig lindring, men ofte vedlikeholder eller forverrer symptomer og gir funksjonssvikt. I smertepsykologi beskrives en frykt- og unngåelsesmodell der unngåelse fører til mindre aktivitet og fysiologisk nedbygging, noe som forsterker problemet over tid.

Behandling fokuserer ofte på eksponering og kognitiv atferdsterapi for å redusere frykt og behovet for unngåelse, samt arbeid med redusert bruk av sikkerhetssignaler og avledede mestringsstrategier. Medikamentell behandling kan vurderes for underliggende angst eller depresjon.