operasjonalisering

Operasjonalisering er prosessen der abstrakte begrep i forskning omdannes til observerbare og målbare variabler slik at hypoteser kan testes og data kan samles. Begreper som helse, urettferdighet eller motivasjon blir ikke direkte målt, men transformeres til noe som kan observeres og tallfestes.

Prosessen innebærer å konkretisere et begrep ved å identifisere en eller flere indikatorer—de konkrete fenomene som kan observeres eller telle slag. Indikatorer kan være direkte (kvantitative målinger) eller indirekte (referanser, atferd, rapportering). Man velger også et målenivå og en målemetode.

Typisk følger operasjonalisering disse trinnene: definere begrepet; identifisere dimensjoner; velge indikatorer og måleenheter; bestemme tidsramme og enheter; vurdere reliabilitet og validitet.

Reliabilitet handler om konsistens, validitet om hvorvidt indikatorene faktisk måler begrepet (begreps- og ekstern validitet). Begrepsoperasjonalisering må minimere feilkilder som begrepsblanding, kulturell bias eller målefeil.

Eksempel: begrepet sosiale ferdigheter. Operasjonalisering kan inkludere antall vennlige interaksjoner per uke, selvrapportert følelsesmessig støtte, og vurdering av akademisk samarbeid.

I kvantitative studier er operasjonalisering avgjørende for analyser og generalisering. I kvalitativ forskning brukes ofte koding og utvikling av kategorier som samsvarer med begrepskrav.

I praksis må forskere dokumentere operasjonaliseringen slik at andre kan vurdere og replikerer studien.