ufullstendighet

Ufullstendighet er et norsk begrep som beskriver tilstanden eller kvaliteten av å ikke være fullstendig. Ordet brukes både i hverdagslig tale om noe som mangler eller ikke dekker alle sider, og i faglige sammenhenger hvor informasjon, systemer eller teorier ikke er komplette.

Etymologien peker mot u- som nektelsesprefiks og fullstendig, med -het som avløser til et abstrakt substantiv. I norsk er formen i dag i bruk i bokmål og nynorsk; tilsvarende ord finnes i dansk (ufuldstændighed) og svensk (ofullständighet), og liknende begreper brukes i andre germanske språk.

I logikk og matematikk betegner ufullstendighet et system som ikke kan bevise alle sannheter innen sitt språk eller rammeverk. Gödels ufullstendighetsteoremer viser at ethvert konsistent, tilstrekkelig kraftig formelt system er ufullstendig: det finnes sannheter som ikke kan bevises innen systemet.

I empiriske fag og datahandler viser ufullstendighet seg som manglende data, ufullstendige poster eller utilstrekkelig dekning av problemfelt. Dette skaper usikkerhet og behov for metoder som imputerer manglende verdier eller analyserer data med robuste teknikker og eksplisitte antakelser.

Filosofisk og epistemologisk brukes ufullstendighet for å diskutere grensene for menneskelig kunnskap: kunnskap er ofte kontekstavhengig og begrenset av språk, observasjon og teori.

Samlet sett fungerer ufullstendighet som en beskrivende betegnelse for begrensninger i systemer, data og forståelse, og minner om at fullstendig kompetanse eller endelig bevis ofte er en idealisering.