tumorremodellering

Tumorremodellering refererer til de dynamiske endringene i tumormiljøet og vevstrukturen som omgir en svulst, initiert og opprettholdt av kreftceller i samspill med stromale celler og immunsystemet. Målet er å skape forhold som fremmer vekst, invasjon og metastase, samtidig som metabolisme og respons på behandling påvirkes. Hovedkomponentene inkluderer endringer i den ekstracellulære matrixen (ECM), angiogenese og immunologisk sammensetning.

Proteolytisk aktivitet fra matrixmetalloproteinases (MMP-er), uPA-systemet og andre proteaser bryter ned ECM og frigjør vekstfaktorer, noe som letter mobilitet og migrasjon av celler samt tilgjengeligheten av nye støttevev. Fibroblaster i tumorstroma aktiveres til cancer-associated fibroblasts (CAF-er) og bidrar til oppbygging av ECM, stivhetsendringer og utskillelse av cytokiner som trekker til seg immunceller med protumoriske egenskaper. Endringer i vaskulaturen, inkludert unormal angiogenese og lekkende blodkar, gir tumoren tilgang til oksygen og næring, samtidig som det gir en vei for metastase.

I tillegg påvirkes immunforsvaret og stromale celler av hypoksi og metabolsk stress, noe som ofte innebærer økt tilstedeværelse av myeloide suppressorceller og tumor-assosierte makrofager som undertrykker effektive immunresponser. Samspill mellom tumorceller, stroma og metastatiske nisjer driver videre vekst og spredning.

Behandling av tumorremodellering er et aktivt forskningsfelt; tilnærminger inkluderer hemming av MMP-er, LOX, CAF-aktivering og normalisering av tumorvasculatur, ofte i kombinasjon med cytotoksiske eller immunterapier.